Tag: Feministhuset i Trondheim

Metoo-seminar på Feministhuset 29. februar 2020

Feministhuset i Trondheim rakk ikke en gang å ha offisiell åpning før Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten tok i bruk lokalene 29. februar til dagsseminaret «#Metoo i Trøndelag og verden». Mellom 50 og 60 personer var innom seminaret i løpet av dagen.

På programmet sto Sunniva Andreassen og Line Oma, representanter fra Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar, Jentevakta, ISFiT21, Studentersamfundet, JURK, SV, AUF, Rødt, FRP og Høyre. Seminaret ble gjennomført med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. Astri Holm fra Kvinnefronten var konferansier. Seminaret åpna med et dramaturgisk anslag – en opplesing av fire #metoo-fortellinger.

Første punkt på programmet var Sylvi Dybvik og Marion G. Stavsøien fra Kvinnegruppa Ottar som holdt foredraget Metoo- fra kampanje til paradigmeskifte? Sentrale punkter i innlegget var bakgrunnen for #metoo, konkrete hendelser, debatt og kontrovers, og veien videre for kvinnebevegelsen sitt arbeid. Marion åpna med å snakke om bakgrunnen for #metoo. Hun viste til Tarana Burkes opprinnelige kampanje fra 2006, Alyssa Milanos gjennomslag i oktober 2017, og til noen norske emneknagger før og etter, som #jegharopplevd, #metooakademia, #tilmittforsvar og mange flere.  Sylvi gikk gjennom konkrete tilfeller nasjonalt og lokalt, før hun gikk over til å snakke om noen av kontroversene som har preget debatten etter #metoo. Noen viktige stikkord her var: Heksejakt, whataboutism, maktkamp og fortellinga om den nedprioriterte mannen. Konklusjonen i foredraget var ikke entydig, samtidig som vi ser at det på mange måter har blitt vanskeligere å varsle, ser vi også at det virker å være en økt bevissthet om kjønnsmaktstrukturer i samfunnet. Vi tror vi kan være enige om at det er hensiktsmessig å snakke om verden før og etter metoo. Framover er vi opptatt av å utvikle denne bevisstheten, særlig med tanke på interseksjonelle perspektiv. Som den ene hovedparolen i Trondheim 8. mars tydelig stadfester: «Kampen er ikke over! #metoo».

Lovise Stette-Høyberg fra Kvinnefronten leda så en samtale med temaet Hva har #metoo betydd for ungdoms- og studentmiljøer? mellom Mathilde Enkerud (ISFiT21-president), Frida Jerve (leder for Studentersamfundet) og Ida Grøthe (Jentevakta). Enkerud og Jerve snakka om særskilte utfordringer ved å drive organisasjoner der ledelse og frivillige skiftes ut hele tida. De trakk særlig fram betydninga av det å bygge en sterk struktur som holder når menneskene skiftes ut. Jentevakta snakka mye om betydninga av holdningsarbeid, og at det må være retta både mot foreldre og ungdommer. En viktig oppgave Jentevakta har er å holde foredrag for konfirmanter og deres foreldre om seksuell trakassering. Både ferske og erfarne feminister lærte mye av denne samtalen!

Så kom programposten som har vakt størst interesse blant våre følgere og media, Sunniva Andreassen og Line Oma som samtalte om prisen for å varsle. Det ble etter hvert åpenbart for tilhørerne at kostnaden har vært større enn mange kunne forestille seg. Samtidig trekker de også fram at varslinga har hatt en verdi, det å vite at man har tatt det samfunnsansvaret og satt en stopper for seksuell trakassering. Nå vet vi jo at det dessverre ikke har fått noe særlig med konsekvenser for vedkommende som trakasserte disse to og flere andre kvinner, men vi har i det minste tro på at Arbeiderparti-kvinnene i fylket nå er i ferd med å få til et opprør som vil få følger både for utfallet i denne saken, og for framtidige saker. Det var virkelig sterkt å høre Oma og Andreassens samtale, som de hadde strukturert på en fin måte rundt noen temaer de ville framheve, særlig ensomhet og tap av relasjoner.

Etter en litt lengre pause var det klart for neste programpost, Johanne Svarva-Helgebostad og Mira Stokke fra JURK som holdt et svært lærerikt og klargjørende foredrag om de juridiske sidene ved seksuell trakassering. De fastslo at forbud mot seksuell trakassering er hjemla i tre lover, likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven. Det er viktig kunnskap å ta med seg i diskusjonen, for selv om kanskje overtredelsen din ikke er straffbar, betyr det ikke at det ikke kan få konsekvenser for rollen din på arbeidsplassen eller i organisasjonen du er med i. Videre viste de til definisjonen på seksuell trakassering fra paragraf 13 i førstnevnte lov: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Her var det to ting de ville understreke. Det første var at det står «oppmerksomhet som har som formål eller virkning». Det betyr at den som trakasserer ikke nødvendigvis må ha en intensjon om å trakassere noen. Det andre de ville understreke var at det må ikke være krenkende eller truende for å komme inn under lovverket, det holder at oppmerksomheten er plagsom. Det er altså slik at det er den som blir trakassert som har definisjonsmakten!

Ei som hadde gjort et grundig forarbeid til seminaret var Monica Kvalen fra Kvinnegruppa Ottar. Hun hadde sendt fire spørsmål til 13 lokale partier og organisasjoner om hva de har gjort med sine retningslinjer og varslingsrutiner i etterkant av #metoo. Da en del av de som svarte valgte å ikke svare direkte på spørsmålene, men viste til nettsidene, krevde det en del analyse- og syntese-arbeid for å få ut data som kunne presenteres på seminaret. Det ble gjort på en god måte. Kort oppsummert virker det som det gjøres mye godt arbeid i organisasjonene hos de fleste, men Monica framhevet at det å ta utgangspunkt i lovverket når de utarbeider retningslinjer ville ha styrka dette arbeidet ytterligere. Noen gjør det, men ikke alle.

Sylvi Dybvik avslutta seminaret med å lede en panelsamtale med Gjermund Gorset (AUF), Maria Alseth (FRP), Mona Berger (SV), Mari Holm Lønseth (Høyre) og Estela Andreetta (Rødt) der de utdypa tematikken fra forrige innlegg. Her kom det fram at arbeidet med forebygging og handling i partier og ungdomspartier både er mer systematisk og mer bevisst etter #metoo. Særlig interessant var det å høre om en økt bevissthet også når de treffes i ikke-organiserte sammenhenger, f.eks. om noen skal ha fest eller dra på byen sammen. Edruvakt var et begrep flere av politikerne brukte.

Seminaret ble avslutta med at vi inviterte alle med på Kieglekroa i Midtbyen. Fire deltakere på seminaret valgte å slutte seg til Kvinnegruppa Ottar denne dagen, og nå er vi i full gang med å planlegge program for det første året. Vi er veldig glade for å se at kvinnekampen engasjerer stadig nye mennesker til å ta organisere seg i kvinnebevegelsen.Programmer metoo

Kampen fortsetter! #metoo